En forenklet metode til rutinemessig kontroll av resultater etter behandling for stoffmisbruk

OVERORDNET SAMMENDRAG

Rutinemessig innsamling av resultater fra behandling for stoff for å styre kvaliteten i pleie, forbedre pasienttilfredshet og allokere behandlingsressurser, blir for tiden hemmet av to nøkkelvanskeligheter: (1) problemer med å lokalisere klienter så snart de forlater behandlingen; og (2) de uoverkommelige omkostningene ved å innhente meningsfulle og pålitelige data etter behandlingen. Denne studien undersøkte eksakte metoder for et økonomisk stabsbasert Rutinemessig Kontroll av Resultater-system (På engelsk: Routine Outcome Monitoring: ROM), som benytter en 18-punkts kjernemålingsspørreundersøkelse via telefon. Slik det ble implementert på Narconon i Oklahoma, et program til rehabilitering av stoffmisbrukere med kontinuerlig opphold, basert på adferdsmessige og sosiale ferdigheter, ble det systemet fastslått å være psykometrisk adekvat til samlet rapportering så lenge det gav klinisk nyttig informasjon.

Undersøkelsene analyserte prosedyren som var utviklet og implementert av Narconon i Oklahoma («Narconon») til overvåkning av de langsiktige resultatene som ble oppnådd av de som ble graduert fra sitt rehabiliteringsprogram fra stoff- og/eller alkoholmisbruk. Denne rapporten beskriver de eksakte metodene for et økonomisk, stabsbasert Rutinemessig Kontroll av Resultater-system (ROM), som benytter en 18-punkts telefonisk kjernemålingsspørreundersøkelse, slik den blir benyttet i Narconon-programmet og i resultatstyringsprosessen.

Målene for rutinemessig kontroll av resultater er enkel: Å sikre reproduserbar behandlingseffektivitet, konsekventhet og kostnadseffektivitet; forbedre behandlingens generelle kvalitet; samt å sikre ansvarlighet hos leverandører av helsetjenester overfor finansieringskilder ved å overvåke resultatene deres og opprettholde behandlingskvalitet.

Den systematiske sporingen av klienter etter at de har fullført en full behandling der en måtte gripe inn, når de opererer under minimal overvåkning som et medlem av sin familie, arbeidsstyrke og sitt samfunn, er en av de mest overbevisende metodene til å demonstrere effektivitet i den «virkelig verden» når det gjelder helseprogrammer om atferd. Til tross for uttrykte mål om å samle meningsfulle data etter utskriving, er de fleste overvåkningsbestrebelsene stadig i utviklingsstadier. Begrensninger for datainnsamling omfatter: (1) problemer med å spore klienter så snart de forlater behandlingsmiljøet; (2) bruk av behandlingsstaben til å samle oppfølgningsdata når hovedfunksjonen deres er å gi tjenester for kjemisk avhengighet; og (3) å stole på personlige intervjuer og andre tidskrevende prosedyrer, som er kostbare, krever betydelig trening av staben og kan resultere i dataflukt eller tap grunnet kompleksitet under oppfølging.

Narconon har utviklet en strømlinjet, telefonbasert overvåkningsprosess for resultater som foretas innen rammen til en innretning som fortsetter å gi omsorg. Ved å benytte en kort spørreundersøkelse om resultater, er det tilstrekkelig enkelt å passe den inn i rutinene til staben og en mindre innretning, og har den fordelen at den kan bli implementert av personer som ikke har blitt trenet i forskningsmetoder. Prosedyren gjør det mulig for programmet å få rask feedback og med det lokalisere og arbeide med klienter som har støtt på vanskeligheter etter å ha forlatt programmet, og gjør det på samme tid mulig å få data som er til nytte med å overvåke rehabiliteringsprogrammets samlede effektivitet, og med det sette programsjefer i stand til å foreta justeringer som kan være nødvendige for å øke programeffektiviteten.

Formålet med denne studien var å evaluere effekten av postbehandlingssystemet Rutinemessig Kontroll av Resultater (ROM) som et verktøy til å måle og forbedre resultater fra servicer om rehabilitering av stoffmisbrukere. For å kunne greie dette, utviklet Narconon International og Psychometric Technologies Incorporated en vitenskapelig basert metodologi til å skaffe nyttige overvåkningsdata og implementerte dette i sammenheng med påmelding, casestyring og klientoppfølgingssystemer, som allerede var på plass i Narconon. Til å begynne med ble det utviklet et 10-punkts spørreskjema, men dette ble under studiets forløp utvidet basert på anbefalinger fra staben for casestyring og ettervern. Til slutt ble det gjort ferdig spørreskjema som består av seks punkter rettet mot egenrapportert bruk av stoff og alkohol i de siste 30 dagene, to punkter rettet mot generell bruk av stoff etter å ha forlatt behandlingen, fem punkter rettet mot spørsmål om livskvalitet i de siste 30 dagene, og flere andre spørsmål som er nyttige for vurdering av hvor godt personen lykkes med reintegrering i samfunnet.

Med det formål for øye å utvikle og evaluere dette instrumentet og ROM-metodologien, ble dette prosjektet begrenset til de personer som hadde fullført det fulle Narconon-programmet (kalt «graduerte»). Narconon-staben kompilerte en liste over personer som hadde fullført programmet i perioden 2004 til 2007.

Ettervernspesialister foretok deretter ROM-undersøkelsene via telefon. Til å begynne med, i tillegg til telefonundersøkelse av graduerte, ble undersøkelser foretatt på deres nære familiemedlemmer for å vurdere om den graduertes data var pålitelige. Straks det ble funnet at det var en høy statistisk sammenheng mellom dataene fra de graduerte og deres nærmeste familie, ble familien stilt spørsmål for å skaffe data når graduerte etter tre forsøk ikke kunne bli nådd direkte. Personopplysninger ble fjernet fra innhentede data i overensstemmelse med føderale og lokale regler om personvern og gitt til Psychometric Technologies Incorporated for analyse.

Data ble innhentet fra 323 av de 419 borgerne som vendte tilbake til sine lokalsamfunn; 22,9 % med manglende data gjensto. Det første stikkprøvepunktet hadde en ikke adekvat oppfølgingsrate. Ved å gjennomgå de suksessfulle handlingene fra andre forskere på dette feltet,¹ ble det foretatt forbedring, som følger: (1) Staben ble trent i å bruke et enkelt påmeldingskjema til å samle inn mengdevis av kontaktinformasjon fra klienten via telefon og e-post, så vel som mengder av parallelle kontaktdata om telefon og adresser; (2) All kontaktinformasjon ble verifisert og oppdatert ved utskriving og (3) En skrevet sjekkliste ble implementert for å organisere hvert trinn i oppfølgingsprosessen. Som et resultat av disse forbedringene, forbedret kontaktraten etter behandling seg til gjennomgående over 80 %.

Dataene fra graduerte og familie (parallelle kilder) ble analysert statistisk og funnet å være høyst forenlige. Ut fra dette ble gyldigheten av de egenrapporterte foranstaltningene som ble brukt i ROM-tilnærmingen, etablert. Ut av det totale settet med data, var 72,1 % av dataene som ble brukt, egenrapportert av graduerte.

Dataene ble analysert for å avgjøre i hvilken grad problemer med stoff igjen fant sted blant Narconon-graduerte. De følgende resultatene ble skaffet mens graduerte (eller parallelle kilder) ble spurt om bruk av stoff i de 30 dagene forut for undersøkelsesintervjuet: