|
Som tilfellet er med ethvert rehabiliteringsprogram, kan individuelle resultater variere.
|
|||
| Hva graduanter sier | Hva familier til graduanter sier | Offentlige informasjonsfilmer | |
Nært forhold til familien nå
Narconon-graduant
Vitaly L.
Jeg kom til USA i 1991, like etter at kommunistpartiet kollapset i Sovjetunionen. Og det var litt tøft å passe inn med de amerikanske barna siden jeg hadde en aksent, kledde meg rart og så rar ut.
Det gikk et par år på den måten inntil jeg kom til videregående skole og jeg ble introdusert til stoff og alkohol. Og plutselig følte jeg at jeg passet inn.
Og det gikk videre til hardere og hardere stoff, og før jeg visste ordet av det drakk jeg så og si daglig, og deretter begynte jeg med opiater som i bunn og grunn fortærte livet mitt.
For meg var Narconon-programmet en måte å se på livet i et helt nytt perspektiv, et positivt utsyn på alt omkring meg.
Og også reparere forhold til mine venner og familie. Viktigst av alt familien min, for det var dem jeg såret mest da jeg tok stoff. De var forbløffet over at jeg til og med ringte og spurte hva de behøvde fra meg, for jeg har aldri gjort det før.
Det kunne ikke være bedre. Vi er nærmere hverandre nå enn vi var før jeg begynte å ta stoff.
Narconon-programmet er det programmet som virket for meg. Det reddet livet mitt, da jeg trodde jeg hadde mistet alt.
