VÅRT BIOKJEMISKE SAMFUNN
av L. Ron Hubbard
Vi lever i et kjemisk orientert samfunn.
Man vil ha vanskelig for å finne noen i nåtidens sivilisasjon som ikke er påvirket av dette faktumet. Hver dag blir den store majoriteten av befolkningen utsatt for inntak av konserveringsmidler i næringsmidler og andre kjemiske gifter, herunder gifter i atmosfæren og plantevernmidler. I tillegg til dette kommer de smertestillende pillene, de beroligende midlene og de psykiatriske og andre legemidlene som ordineres av leger. Dessuten bidrar den utbredte bruken av marihuana, LSD, kokain og annen narkotika kraftig til situasjonen.
Alle disse faktorene er del av det biokjemiske problemet.
BIOKJEMISK betyr samspillet mellom livsformer og kjemiske substanser.
BIO- betyr liv, om levende ting; fra gresk bios, liv eller levemåte.
KJEMISK betyr om eller som har å gjøre med kjemikalier. Kjemikalier er substanser, enkle eller komplekse, som er materiens byggeklosser.
Menneskekroppen er sammensatt av visse eksakte kjemikalier og kjemiske forbindelser, og det foregår kontinuerlig innviklede kjemiske prosesser i den. Noen substanser, som for eksempel næringsstoffer, luft og vann, er avgjørende for at disse prosessene skal kunne fortsette, og for å bevare kroppens helse. Andre substanser er forholdsvis nøytrale når de kommer inn i kroppen, og gjør verken nytte eller skade. Atter andre substanser kan gjøre skade, blokkere eller forandre kroppsfunksjoner og gjøre kroppen syk eller til og med drepe den.
TOKSISKE SUBSTANSER, som faller i den siste kategorien, er dem som forstyrrer kroppens normale kjemiske balanse eller griper forstyrrende inn i prosessene dens. Uttrykket brukes til å beskrive stoff, medisin, kjemikalier eller en hvilken som helst substans som har vist seg å være giftig eller skadelig for en organisme. Ordet toksisk i seg selv kommer fra det greske ordet toxikon, som opprinnelig betydde en gift man dyppet piler i.
DETOKSIFISERING (avgiftning) ville være handlingen å fjerne en gift eller en giftig virkning fra noe, for eksempel kroppen.
GIFTER I OVERFLOD
Det er blitt skrevet enorme mengder materiale om toksiske substanser, deres rapporterte virkninger og utsiktene til å håndtere dem. Det vrimler av eksempler i publikasjoner og nyhetsrapporter.
Miljøet i dag er gjennomsyret av livsfiendtlige elementer. Stoff, radioaktivt avfall, forurensning og kjemiske midler av alle typer er ikke bare overalt, men blir mer og mer utbredt etter hvert som tiden går. De er faktisk så alminnelige at de nesten er umulige å unngå.
For eksempel kan noen av de tingene som tilsettes hermetiske grønnsaker og supper, anses som toksiske. De er konserveringsmidler, og det et konserveringsmiddel gjør, er å hindre nedbryting. Fordøyelse og celleaktivitet baserer seg imidlertid på nedbryting. Disse tingene kan med andre ord være utmerket for produsenten, ettersom de bevarer produktet hans, men de kan være særdeles uheldige for forbrukeren. Det er ikke det at jeg akkurat nå er blitt en ivrig kostholdsfanatiker eller sterk motstander av konserveringsmidler. Poenget er at Mennesket er omgitt av gifter.
Bare dette eksempelet med konserveringsmidler i næringsmidler illustrerer i hvilken grad man kan støte på toksiske substanser i dagliglivet.
Men kombiner dette med forskjellige lands fiender som benytter utbredt stoffavhengighet som en mekanisme til å oppnå defaitisme, og nasjoner som kappes om å produsere og prøvesprenge atomvåpen (og dermed øke mengden av fritt radioaktivt materiale i miljøet). Legg så til hvor lett tilgjengelige smertestillende og beroligende medikamenter er, det økte forbruket av kjemikalier i industrien og landbruket, samt toksiske substanser utviklet til kjemisk krigføring. Kort sagt (og for å si det rett ut), dette samfunnet, på dette tidspunktet, er gjennomsyret av toksiske substanser.
Visse data vedrørende de substansene som utgjør en trussel mot enkeltmennesker og mot samfunnet generelt, vil bringe den biokjemiske situasjonen klarere i fokus. Det er denne situasjonen Renselsesprogrammet retter seg mot.
STOFF
Stoff er grunnleggende sett gifter. Omfanget de tas i, bestemmer virkningen. En liten mengde virker stimulerende (øker aktiviteten). En større mengde virker som et beroligende middel (undertrykker aktiviteten). En enda større mengde virker som en gift og kan drepe en person.
Dette er sant for ethvert stoff, og hvert av dem har en forskjellig mengde hvor det frembringer disse resultatene. Koffein er et stoff, så kaffe er et eksempel. Ett hundre kopper kaffe ville trolig ta livet av en person. Ti kopper ville trolig få ham til å sovne. To eller tre kopper stimulerer. Dette er et veldig vanlig stoff. Det er ikke særlig skadelig, ettersom det skal så mye til av det for å få en virkning. Derfor er det kjent som et stimulerende middel.
Arsenikk er en kjent gift. Likevel er en ørliten mengde arsenikk stimulerende, en større dose får en til å sovne, og 100–200 milligram dreper.
GATESTOFF
Narkotikasituasjonen er verdensomspennende. Den svømmer i blod og menneskelig elendighet.
Forskning har vist at det aller mest destruktive elementet i vår nåværende kultur er stoff.
Akselerasjonen i utbredt bruk av stoff som LSD, heroin, kokain, marihuana og hele den lange listen over nye gatestoff spiller en rolle i det svekkede samfunnet vårt. Selv skolebarn blir skjøvet inn i stoffbruk. Og barn av mødre som tar stoff, fødes som stoffavhengige.
Etter sigende kan noen av disse stoffene forårsake hjerne- og nerveskader. Ta for eksempel marihuana, som er så populært blant universitetsstudenter som forventes å bli gløgge i dag så de kan bli morgendagens ledere
Forskning har til og med fastslått at det finnes noe slikt som en «stoffpersonlighet». Den er kunstig og er skapt av stoff. Stoff kan tilsynelatende endre personers holdning fra deres opprinnelige personlighet til en som i det skjulte føler fiendtlighet og hat som de ikke lar komme til uttrykk på overflaten. Selv om dette kanskje ikke stemmer i alle tilfeller, påviser det faktisk en forbindelse mellom stoff og stigende problemer med kriminalitet, fallende produktivitet og det moderne sammenbruddet i den samfunnsmessige og industrielle kulturen.
De ødeleggende fysiologiske virkningene av stoff er en gjenganger i avisoverskriftene. Altfor tydelig fører de også til at den mentale årvåkenheten og etiske karakteren brytes ned.
Men enda så grusomme og skadelige gatestoffene er, utgjør de faktisk bare én del av det biokjemiske problemet.
MEDISINSKE OG PSYKIATRISKE STOFF
Medisinske, og i særdeleshet den lange listen av psykiatriske stoff (Ritalin, Valium, Thorazine og litium, for å nevne noen få), kan være like skadelige som gatestoff. En som ikke er kjent med problemet, vil bli temmelig forbløffet over hvor vanlig bruken av disse er i våre dager.
Beroligende midler gis ofte som om de var et universalmiddel mot alle onder. Allerede i 1951 var mange mennesker blitt så vant til sin daglige dose med sovepiller eller smertestillende midler at de ikke så på de «små pillene» sine som stoff.
Altfor ofte er holdningen: «Hvis jeg ikke kan finne årsaken til smerten, kan jeg i det minste døyve den.» Og når det dreier seg om en som er mentalt syk, kunne dette sies slik: «Hvis han ikke kan gjøres rasjonell, kan han i det minste gjøres rolig.»
Det er uheldigvis ikke forstått at en person som har fått døyvet smerten sin av et beroligende middel, selv er blitt døyvet av det samme stoffet, og er mye nærmere dødens ytterste smerte. Det burde være innlysende at de roligste menneskene i verden er de døde.
ALKOHOL
Alkohol er ikke et bevissthetsforandrende stoff, men det er et stoff som endrer biokjemien. Alkohol gjør ikke noe med sinnet; den gjør noe med nervene. Ved hurtig å suge opp all B1-vitamin i kroppen gjør den nervene ute av stand til å fungere korrekt.
Derfor kan ikke en person koordinere kroppen sin. Alkohol i små mengder er stimulerende, og i store mengder er det et beroligende middel.
Definisjonen på alkoholikere er personer som ikke kan nøye seg med bare én drink. Hvis de får én drink, er de nødt til ha en til. De er avhengige. En av faktorene er at de er nødt til å ha et fullt glass foran seg. Hvis det blir tomt, er det nødt til å fylles igjen.
Alkoholikere er i en tilstand av total, uforsonlig fiendtlighet overfor alt omkring seg. De vil drepe folk uten engang å nevne det.
Alkohol er en rusgift. Graden av alkoholforbruk (mengde og hyppighet) bestemmer om en person bør betraktes som en tung misbruker eller ikke.
KOMMERSIELLE PROSESSER OG PRODUKTER
Det er i de senere år utført mye forskning på de mulige toksiske virkningene av mange av substansene som er i vanlig bruk i forskjellige kommersielle prosesser og produkter, og i hvilket omfang de kan finne veien inn i kroppene til denne planetens beboere. Her følger noen få eksempler på hva denne forskningen bringer frem i lyset.
INDUSTRIKJEMIKALIER
Under denne overskriften finner vi de titusenvis av kjemikalier som brukes i vareproduksjon. Selvfølgelig er ikke alle slike kjemikalier toksiske. Men arbeidere i fabrikker som produserer eller bruker slike ting som plantevernmidler, petroleumsprodukter, plast, rengjøringsmidler, løsemidler, pletterte metaller, konserveringsmidler, medisiner, asbestprodukter, kunstgjødsel, visse kosmetiske produkter, parfymer, maling, produkter for farging, elektrisk utstyr eller hvilke som helst radioaktive stoff, kan bli utsatt for toksiske materialer, ofte over lange perioder. Forbrukerne kan selvfølgelig også bli utsatt for rester av slike kjemikalier når de bruker disse produktene.
KJEMIKALIER I LANDBRUKET
Plantevernmidler er de mest innlysende av de toksiske substansene som arbeidere innenfor landbruksvirksomhet kan bli utsatt for. Disse omfatter insektgifter (kjemikalier som dreper insekter), ugressmidler (kjemikalier som dreper uønskede planter slik som ugress) og kunstgjødsel.
Under overskriften ugressmidler finnes atskillige som inneholder en substans ved navn «dioksin», som man vet er et ytterst toksisk kjemikalium selv i så små mengder at de nesten ikke kan oppdages i kroppen.
Kontakt med kjemikalier brukt i landbruket kan forekomme på mange måter. Kjemikaliet kan overføres på eller i selve planten og så bli spist. Det kan føres med vinden og pustes inn direkte av dem som bor eller arbeider i landbruksområder. Det kan til og med komme inn i drikkevannsforsyninger.
MAT, TILSETNINGSSTOFF I MAT OG KONSERVERINGSMIDLER
Det blir tilsatt substanser til visse kommersielt fremstilte næringsmidler for å «forsterke» farge og smak eller, som nevnt tidligere, for å forhindre maten fra å bli ødelagt. Det er også blitt mer vanlig med forskjellige kunstige søtningsstoff som brukes i «light»-leskedrikker og andre kommersielt emballerte næringsmidler. Ut fra forskning på disse «forsterkerne», «søtningsstoffene» og «konserveringsmidlene» ser det ut til at mange av dem er svært toksiske. Hele emnet konserveringsmidler og tilsetningsstoffer i matvarer har blitt et spørsmål som bekymrer mange mennesker.
Det er en annen side ved dette emnet mat. Forskningsresultater peker på muligheten for at harske oljer er en betydelig helserisiko i en grad man ikke tidligere har mistenkt. Forskere har knyttet oljer brukt i matlaging eller i næringsmiddelindustrien, når de ikke er ferske, rene og uten harskhet, til fordøyelses- og muskellidelser, og til og med kreft.
PARFYMER OG DUFTER
Bruk av parfymer og dufter i alle slags produkter har blitt mer og mer vanlig i de senere årene. Alt fra klær og vaskemidler til ansiktsservietter og reklamer i blader tilsettes dufter. Denne duften er nesten alltid et billig kjemisk derivat, et ekstrakt fra steinkulltjære som sannsynligvis koster omkring 10 cent for en tønne med 190 liter. Funn ser ut til å bekrefte at disse kjemikaliene som svever omkring i de lokale supermarkedene som «dufter», faktisk er toksiske og kan ende opp i matvarene som selges der. Inntak av disse kjemikaliene er definitivt ikke bra for fordøyelsen.
STRÅLING
Du har uten tvil sett på nyhetene at kontakt med stråling kan forekomme hvis man utsettes for atomprøvesprengninger (eller de radioaktive partiklene som de kan frigi til atmosfæren), for radioaktivt avfall eller for visse produksjonsprosesser som benytter radioaktive materialer. Dessuten utgjør den økte bruken av atomkraft til elektrisitetsforsyning, uten å utvikle korrekt teknologi og korrekte sikkerhetsforanstaltninger i bruken av den, en ikke-militær trussel. Og nedbrytingen av planetens øvre atmosfære på grunn av forurensning slipper for hvert år mer og mer solstråling gjennom til planetens overflate.
Det er med andre ord mange måter man kan bli utsatt for stråling på. Den finnes overalt i atmosfæren og har alltid vært der. Det er bare mer av den nå.
Soltilbedere, solbadere, de som gjør en karriere ut av å steke seg selv i solen år etter år, utsetter seg for stråling. Hva annet er solen enn en kule med stråling? Man kan ikke finne noe bedre eksempel enn vår egen sol. Derfor er solbrenthet en forbrenning, men ikke en forbrenning som bare oppstår på grunn av for mye varme: det er en strålingsforbrenning. En viss mengde sollys er sannsynligvis vesentlig for menneskekroppens gode helse. Det er overdreven eksponering vi snakker om her. Selv når man i og for seg ikke blir solbrent, er man med omfattende daglig eksponering i lange perioder utsatt for de kumulative virkningene av stråling.
Røntgenstråler utsetter en også for stråling. De er like dødelige som atomspalting. Røntgenstråling forårsaker ikke det store smellet; man får ikke en enorm eksplosjon og ingen by tilbake. Men røntgenbilde etter røntgenbilde forårsaker en tilstand med et høyt samlet strålingstall hos personen, slik at han er tilbøyelig til å bli syk hvis han får litt mer røntgenstråler eller nedfall. En gjentatt, kontinuerlig anvendelse av røntgenstråler på en person kan ha akkurat de samme effektene som forurensning av atmosfæren gjennom atomspalting.
Der det er radioaktiv atmosfære, blir også helsetilstanden dårligere. Jo mer folk utsettes for stråling, desto mindre motstandskraft får de, og desto større virkning får strålingen på dem. Over tid skjer det med andre ord en akkumulering i kroppen fra enhver av de kildene som er beskrevet over. Ettersom stråling akkumuleres, følger det derfor at dette forverrer det biokjemiske problemet og utgjør en svært stor barriere.
EN LØSNING PÅ DEN BIOKJEMISKE VERDENEN
I lys av alt det ovenstående gis Renselsesprogrammet som en løsning på dette biokjemiske problemet. I et samfunn som er så gjennomsyret av stoff og toksiske materialer som dette har blitt, burde det være av stor interesse å gjøre noe med akkumuleringene av slike materialer.
De logiske spørsmålene med hensyn til enhver prosedyre som kanskje kunne ta hånd om slike akkumuleringer, ville være: «Virker den?» «Gir den resultater?»
Disse spørsmålene besvares med praktisk erfaring og gjennom en forståelse av de grunnleggende oppdagelsene som frembrakte en prosedyre til å frigjøre personen fra de skadelige virkningene av toksiske substanser.